Lurøy prestegjeld 1767 - 1774.  1823 - Prester i Lurøy. Av Rune Bang/Cato Rødsand

Ved kongelig resolusjon av 13. mars 1767, ble Lurøy adskilt fra Rødøy prestegjeld, og da med Træna som anneks. Det ble samtidig tilsatt kapellan i det nyopprettete prestegjeldet. Denne første sognepresten ble værende her i kun 7 år og tiltrådte en stilling i Saltdal sommeren 1774. Dermed ble Lurøy slått sammen med Rødøy igjen, og det skulle gå mange år før det kom på tale med en ny atskillelse.

Da Paul Gaarder var konstituert biskop, fremmet han forslag på at Lurøy og Træna burde bli eget prestegjeld. Kirkedepartementet fulgte Gaarders forslag og i desember 1823 ble Lurøy atter oppnevnt som eget prestegjeld. Dette ble gjort under den betingelse av at sognepresten i Rødøy skulle vedbli å bestyre Lurøy sogn inntil nyopprettet stilling i Lurøy var besatt. Da det ble problem med tilsettelsen, ble Lurøy og Træna fortsatt betjent av Rødøy-presten inntil 8. desember 1829. Da ble en 24-årig teologisk kandidat innsatt til sogneprest i Lurøy.

1. (1767 - 1774)
   Erik Sporre (f.1720) på Snåsa hvor hans foreldre Jacob og Sara Bøgset var gårdbrukere. Underholdt ved Trondheims innvåneres godhet og han var i ”Stolen” i 10 år, hvorfra han ble dimmitert i 1742. Etter en tid ble han informator hos Thorsten With i Trondheim. Utnevnt til Er. Theol. i 1745 og for Dimispræ. Eh.non.kont. Etter 4 år som huslærer hos prost Morten Sommer i Alstahaug, ble han den 11. des. 1750 res.kap. til Alstahaug.  I mars 1767 ble han så utnevnt til sogneprest i Lurøy, men tiltrådte så som sogneprest i Saltdalen 1. juni 1774. Sporre giftet seg i 1778 med Aasel Andersdatter Walum fra Ytre Kvarøy. Deres ekteskap ble barnløst.
   
   

2. (1830 - 1835)
   Gabriel Smith Faye (f. 1806) fra Drammen, hvor hans far var statsmegler. Faye tok teologisk embetseksamen i 1829 og den 8. desember samme år ble han utnevnt til sogneprest i Lurøy. Han kom til sognekallet i juni 1830 og ble værende til 1835. Han flyttet da til Stange på Hedemark, hvor han tiltrådte som res.kap. Senere fra 1845 virket Faye som sogneprest i Holand i Romerike. 
   Faye var den første sogneprest i Lurøy etter utskillelsen fra Rødøy prg. i 1823. Han fikk dermed den noe vanskelige oppgave som første sogneprest i det nyopprettede prestegjeld. Et verdifullt minne om Faye har en i den topografisk-statisk ”Beskrivelse over Lurø Præstegjeld for 1836”  som han skrev og som ble utgitt som hefte i 1976.
   
   

3. (1836 - 1844)
   Christian Eilert Rasch (f. 1806) (mangeler bilde) vokste opp i Porsgrunn hvor hans far var ansatt i tollvesenet. Teologisk embetseksamen tok Rasch i 1831. Han ble utnevnt til pers.kap. for sognepresten i Porsgrunn i 1832 og utnevnt til sogneprest i Lurøy i 1836.  Rasch forlot Lurøy i 1844, da han ble utnevnt til sogneprest i Rødenes i Østfold.
   
   

4. (1844 - 1849)
   Carl Nicolai Bugge (f. 1809) var fra Drøbak der hans far var kjøpmann. Sin teologiske embetseksamen tok Bugge i 1833 og fikk sin første utnevnelse som pers.kap for sognepresten i Eidanger i 1834. Han ble sogneprest i Lurøy året 1844. Under hans embetstid, trådte Lurøy faste skole i virksomhet. Likeså kom Husøy skolebygning opp i disse år. Fra og med 1846 til han sluttet som prest i Lurøy, var han medlem av formannskap og kommunestyre og var i samme periode kommunens ordfører. I 1849 forlot Bugge Lurøy – idet han ble utnevnt til sogneprest i Steigen.
   
   

5. (1849 - 1867)
   Jeremias Willichsen (f. 1805) fra Nærøy hvor hans far var gårdbruker. Han var i undervisning hos presten hjemme i et år og ble deretter omgangsskolelærer i Vikten. Tok senere eksamen artium i Kristiania og videre teologisk embetseksamen i 1846/47. Våren 1847 ble Willichsen huslærer på gården Seierstad i Fornes, hvorpå han ble utnevnt til sogneprest i Lurøy høsten 1849. Han kom til Lurøy i mai 1850 og ble i Lurøy til han søkte avskjed med pensjon i 1867. Willichsen flyttet da til Vigten og ble gårdbruker her. Nå giftet han seg også i 1867 med Jonelle Pernille Nilsdatter fra Stoksvik i Lurøy. I ekteskapet fikk de en datter Else Karoline, som senere ble gift med Isak Jørgen Dundas på Lurøygården. 
   
   Willichsen ble i Lurøy i hele 18 år og han var ikke prest andre steder. I hans tid ble en stor del av prestegården oppdyrket og det gikk i lang tid frasagn om hans iherdige arbeid med gården. I 1852 ble han valgt inn i formannskap og kommunestyre, og samme året ble han varaordfører. Han var ordfører i årene 1854 – 1860. Willichsen, flyttet på sine gamle dager tilbake til Lurøy, og er den eneste av kirkens prester som ligger gravlagt på Lurøy kirkegård. Han døde i 1894.
   
   

6. (1867 - 1872)    
   John Christian Bergan (f. 1834) var født på Kongsberg. Han mistet sin far tidlig, hvorpå biskop Gislesen nå tok seg av ham. Bergan tok teologisk embetseksamen i 1861. Han ble deretter lærer i to år ved Nissens latinskole. I 1863 ble han pers.kap. for sognepresten i Borre, hvorpå han ble utnevnt til sogneprest i Lurøy 1. mai 1867. Allerede to måneder etterpå var han installert i prestegården. Bergan flyttet til Gausdal i 1872, hvor han ble res.kap. frem til 1883 da han ble sogneprest i Sandsvær ved Kongsberg.
   
   

7. (1872 - 1882)
   Wilhelm Kristian Kjelstrup (f. 1834) var fra Øksnes der hans far var prest. Han begynte på latinskole i 10-årsalderen i Kristiania, hvoretter han kom inn ved universitetet. Her besto han eksamen artium. I 1853 tok han eksamen philosophicum og senere tok han filosofisk embetseksamen. Kjelstrup praktiserte i noen år som lærer, sist som adjunkt ved Tromsø latinskole. Teologisk embetseksamen tok han i 1872 og den 29. juli 1872 ble han utnevnt til sogneprest i Lurøy. Da han sluttet i Lurøy i 1882, ble han sogneprest i Bud i Romsdal.  Kjelstrup er ellers kjent for sine svære krefter.
   
   

8. (1882 - 1889)
   Ingenius Cato Wicklund (f. 20.12 1852) var født i Tromsø hvor hans far var hjelpebetjent på tollboden. Han vokste opp i fattigslige kår. Wicklund tok sin teologiske embetseksamen i 1877 og studerte også hebraisk og kvænsk (finsk). Virket en tid som klasselærer ved Molde skole, men ble fra 1879 kateket i Vadsø. Han ble utnevnt til prest for Lurøy den 10.8 1882, men kom ikke til prestegjeldet før 14. april året etter. Da han forlot Lurøy i 1889 reiste han til Etne. Da han døde virket Wicklund som sogneprest i Borre.  Prestegårdshagen er minne fra hans tid. Han var dessuten musikalsk og arbeidet med sangkor på stedet.
   
   

9. (1889 - 1894)   
   Lars Hjelm (f. 28.5 1863)  var fra Flekkefjord og sønn av telegrafist Peder Hjelm. Han tok teologisk embetseksamen i 1886, og sin første tid som prest hadde han som personell kapellan hos sogneprest Jurgen i Søndre Fron. Hjelm kom til Lurøy den 4. januar 1890 og deltok som prest under vinterfisket i Lofoten den samme vinter.   Både sognepresten og hans kone ble syke mens de var i Lurøy. Sognepresten på grunn av overanstrengelse, og i 1894 fikk han avskjed grunnet sin sykdom. Ved sin fromme og venneselhet har han etterlatt seg et godt minne innen prestegjeldet. Det var Hjelm som opprettet legatet for Lurøy og Træna. Han var imidlertid en nidkjær innkrever av økonomiske tilleggsytelser presten hadde krav på fra Lurøyfjerdingene, hvorpå han kom i stadig klammeri med sin menighet. Han betjente et ledig kall i Hålogaland bispedømme etter at han forlot Lurøy.
   
   

10. (1895 - 1900)                                                                                                             
    Jacob Aal Ottesen (f. 1867) fra Skjåk i Gudbrandsdalen vokste opp i en prestefamilie. Etter teologisk embetseksamen, var han personell kapellan i Østre Toten frem til han ble utnevnt i Lurøy. Hit kom han i 1895 og virket her frem til 1900. Ottesen ble regnet for å være svært liberal i sitt teologiske syn, og mange av de kristne ute i Selvær og Træna ville ikke ha noe samarbeid med ham. Senere tok disse og flere områder kontakt med frikirkemiljøet i Rødøy. I Ottesens tid falt derfor den hårdeste strid med den nydannede frimenighet, hvis medlemmer nærmest førte ”krig” med sin sogneprest.  Mange meldte seg ut av statskirken og sluttet seg til frikirkemenigheten i Rødøy. Etter hvert ble det opprettet også egen frikirkemenighet i Lurøy og Træna. Han forlot Lurøy for å bli sjømannsprest i Havre i Frankrike.
    
    

11. (1900  -  1906)            
    Rasofiel Andreas Frøystad (f. 1861) var sønn av gårdbruker Rasmus Frøystad på Herøy i Sunnmøre. Han ønsket å studere, men hadde begrenset med midler og han dro derfor til sjøs. Her ble han telegrafist. Ved siden av arbeidet studerte han så til prest, og ofte gikk det på helsa løs. I en alder av 33 år var han ferdig med sin presteutdannelse. Frøystad ble i 1906 utnevnt til sogneprest i Eid i Romsdalen og flyttet hit.  Han døde som sogneprest i Aure.
    
    

12. (1906 - 1913)                                                                                                        
    Torgeir Melbye (f. 1866) vokste opp i en prestefamilie i Lebesby. Etter teologisk embetseksamen, var han i lengre og kortere perioder i Ofoten, Lebesby, Værøy, Dverberg, Beiarn før han kom til Lurøy i 1906.  Han dro fra Lurøy i 1913 og ble da utnevnt til sogneprest i Hattfjelldal.
    
    

13. (1914 - 1917)                                                                                                           
    Einar Rieber (f. 1899) fra Trondheim hvor hans far var skipper. Familien flyttet nordover  da Einar var to år og slo seg ned på Kopperdal. Han virket en tid med prestearbeid i Stavanger, før han ble utnevnt til Lurøy i 1914. Sin teologiske embetseksamen tok han i 1911.  I 1917 forlot familien Rieber Lurøy og dro til Skjold i Ryfylke.
    
    

14. (1918 - 1926)
    Thorleif Halvard Norseth (f. 1892) var fra Wisconsin i USA hvor hans far var prest. Han tok sin teologiske embetseksamen våren 1918 og prakticum samme høst han ble utnevnt til sogneprest til Lurøy. Norseth ble innsatt i stillingen 2. februar 1919. I 1923 mottok Norseth bestalling som prost i Nord-Helgeland Prosti. Han flyttet fra Lurøy i 1926 og bosatte seg i Kolbu. Senere var han sogneprest og prost i Dragenes. 
    
    Som pensjonert tjenestegjorde han fortsatt som prest ved Gaustad sykehus. Norseth vikarierte flere ganger også i Lurøy - Træna, siste gang i 1973.  Norseth var initiativrik med stort pågangsmot. Han fikk igangsatt arbeidet med menigehtsrådene og han fikk også på plass utgivelsen av menighetsbladet. Norseth skrev også et jubileumsskrift ”Lurøy Prestegjeld i 100 år”, utgitt i anledning jubileet 1923.  Hans hyppige besøk i tiden etter at familien forlot Lurøy, tyder på hans forkjærlighet for det folket som han betjente i sine aller første ”presteår”.  Norseth har et godt og varmt ettermele i kommunen.
    
    

15. (1927  -  1934)
    Steen Meum  (f. 1899) fra Oslo hvor hans far var pakkmester. Han var et par år ansatt i Dagbladet, før han tok eksamen ved Menighetsfakultetet. Lurøy ble hans første prestekall og her ble han til 1934.  Han flyttet da til Risøy hvor han hadde fått sitt nye embete. I Meums tid ble Landstad rev. salmebok innført i menighetene. Han var ellers en meget god fotograf, en lærdom han hadde fra tiden i Dagbladet. Meum fotograferte ivrig mens han oppholdt seg i Lurøy, bilder som er gjort tilgjengelige først og fremst ved tillatelse fra hans sønn gjennom publisering i Lurøybøkene.
    
    

16. (1935  -  1943) 
    Fredrik Thorstein Kruger (f. 1906), opprinnelig fra Bergen, men flyttet med sin familie til Bodø i 6års alderen. Hans far var disponent. Kruger tok sin teologiske embetseksamen i 1930. I studietiden hadde han et års opphold samlet ved universitetene i tyske Marburg og Berlin. Han ble tilsatt som klokker i året 1931 i Glemmen, hvorpå han ble konstituert sogneprest i Østre Fredrikstad i 1934. Kom til Lurøy 1. oktober 1935 og ble her frem til han fikk sogneprestkall i Modum i 1943.
    
    Sluttet som prest og virket en tid som lektor og skoleinspektør ved den høyere skole i Mo i Rana.
    
    

17. (1943  -  1957)
    Øystein Bøe (f. 1904) fra Sortland der hans far var gårdbruker. Han tok teologisk embetseksamen i 1933 og ble ordinert i Tromsø året 1936. I tidsrommet 1936 - 43 gjorde han tjeneste i Hålogaland bispedømme, bl.a. som hjelpeprest, kallskap., konst. Sogneprest, vikarprest og stiftskapellan. Bøe kom til Lurøy den 4. mai 1943 og ble her til 1957. Han ble da utnevnt til sogneprest og senere prost i Trondenes.
    
    

18. (1958  -  1965)
    Rolf Næss (f. 1920-d. 2009) var fra Oslo hvor hans far var kjemigraf og kjøpmann. I 1947 var han ferdig med sin teologiske embetseksamen. I de to påfølgende år studerte han teologi ved Basel-universitetet. Han var sekretær i Schreudermisjonen i årene 1949 - 1953, hvorpå han ble stiftskapellan i Oslo årene 1953 - 58.  Næss kom til Lurøy vinteren 1958.  Han forlot Lurøy i 1965 da han ble ansatt som sekretær ved Menighetsfakultetet, senere ble han studentprest.
    
    

19.  (1966  -  1974)
    Odd Bjørn Tjøstheim (f.1934) var fra Madla hvor hans far var gartner. Teologisk embetseksamen tok han i 1962 og han ble ordinert i 1964. Tjøstheim ble først marineprest ved KNM Harald Hårfagre i Stavanger fra januar 1964, men fra mai s.å. garnisjonskapellan her. Han ble utnevnt til sogneprest i Lurøy 21.1 1966.
    
    Resten av artikkelen er skrevet av Cato Rødsand
    
    

20. (1974 – 1983)
    Karl Frode Hilton (f. 07.04.1945)
    Hilton tok teoretisk emb.ex 1973 og praktisk teologisk ex. i juni 1974.  Han tiltrådte som sokneprest i Lurøy og Træna 01.08.74, og da var han bare 29 år og en av landets yngste prester.  Hilton slutta i Lurøy 31.07.83 og fungerte her i 9 flotte år, iflg. ham selv.  Han satte stor pris på menneskene her i Lurøy og Træna – noe som ennå er i hans tanker.  Han dro sørover og har bodd og arbeidet i Drammen-området, først som residerende kapellan i Skoger, med et avbrudd på 8,5 års sokneprestetjeneste i Hedrum ved Larvik (1992 – 2000) – et svært stort prestegjeld.  Han er siden høsten 2005 prioritert vikarprest i Kongsberg.  Han husker godt at han de første 4 årene i Lurøy også førte kommunens fødselsregister, og det gikk ikke en dag uten at han måtte skrive 3-4 attester av ulike slag.  Han økte også antallet gudstjenester pr år i prestegjeldet mens han var her.  Ellers husker han godt konfirmasjonsskolen som foregikk 3 uker på sommeren.
    
    

21. (1983 – 1989)
    Thor Kåre Kalvik (f. 16.12.1956 i Stavanger)
    Utnevnt til sokneprest i Lurøy 19. august 1983 og overtok embetet 13.01.84.  Før dette hadde Thor Kåre vært ordinert til feltprestetjeneste, og avtjente sin vernepliktstid som marineprest ved Ramsund orlogsstasjon.  Under han ble konfirmantundervisningen lagt ut til kretsene (1984), for så igjen å bli samlet for hele kommunen (1989).  I 1987 var Kalvik med på å feire Lurøy kirkes 175-årsjubileum.
    Slutta 16. august 1989, og ble etter det sokneprest i Åmli prestegjeld i Agder bispedømme.  Han fungerte senere et par år som feltprest i Libanon, et år som bussjåfør i Kristiansand, før han igjen ble prest.  Bor i Søgne utenfor Kristiansand.  Thor Kåre fungerte 6 år som sokneprest i Lurøy.
    
    

22. (1990 – 1993)
    Sighvatur Birgir Emilsson (f. 29.06.1933 i Hafnafjørdur, Island)
    Sighvatur var sønn av fyrdirektør Emil Jönsson, som senere ble både stats- og utenriksminister på Island.  
    Tiltrådte som sokneprest i Lurøy 01.12.90 i en alder av 57 år.  Han avsluttet sin tjeneste her i Lurøy 15.01.94, da hadde han fungert ca. 2 år i embetet.  Sighvatur tok først lærerutdannelse og arbeidet en del år i skolen før han studerte teologi og ble ordinert i oktober 1976.  Han var tilsatt som prest på forskjellige steder på Island fra 1976-87.  Studerte norsk kirkehistorie og kirkerett ved MF i Oslo og hadde korte vikariater i Nordnorge før han kom til Lurøy. Gift med Anna Einarsdottir Skaatan, f. 09.10.1942 i Larvik, som fungerte som organistvikar i 75% stilling.  Han døde 01.10.2005, 72 år gammel, og her er en avisnotis om det.

    Andlát: Sr. Sighvatur B. Emilsson:
    Sr. Sighvatur Birgir Emilsson andaðist þann 1. október s.l. í Noregi. Sighvatur var fæddur 29. júní 1933. Hann var settur sóknarprestur á Hólum 1976 og vígðist 3. október sama ár. Sighvatur þjónaði Hólasókn 1976- 1985 og var stundakennari við barnaskólann á Hólum 1976-1979. Útförin verður gerð frá Savernkirkju 11. október kl.12 en minningarathöfn á Íslandi verður auglýst síðar. Þeim sem vilja minnast hins látna er bent á Hjálpræðisherinn á Íslandi. Eftirlifandi eiginkona Sighvats er Anna Einarsdóttir og bjuggu þau í Larvik í Noregi.

    Sigríður Gunnarsdóttir 10/10 2005
    
    

23. (1994 – 1998)
    Øystein Braaten (f. 07.08.1956 i Eidsvoll)
    Tiltrådte som sokneprest i Lurøy 01.08.94. Slutta 31.12.98 og tiltrådte i ny stilling som kapellan i Sykkylven, Møre bispedømme fra 01.01.99.  Etter det sokneprest i Stranda.  Fungerte 4 år i Lurøy. Ordinert i desember 1990 av biskop Anders Aarflot, for å starte dialogarbeid gjennom Emmaus-senteret, drevet av DNK.  Her arbeidet han helt til han tiltrådte sin stilling i Lurøy.  Fikk flytta kirkekontoret til Salta senhøstes 1996, noe som betydde betraktelig bedre arbeidsforhold for kirkens ansatte.
    
    

24. (1999 – 2006)
    Tormod Remøy (f. 11.10.1964 i Ålesund)
    Tiltrådte som sokneprest i Lurøy 01.03.99, og da var han 35år.  Før det hadde han vært vikarprest i Volda i Møre bispedømme, og før det igjen var han innom Rana.  Tormod fratrådte som sokneprest i Lurøy 01.05.2006, og hadde da fungert i 7 år.  Tormod er gift med Ingunn Ostad og de har to barn.  Tidligere lærer Anton Ostad i Konsvik var bestefar til Ingunn.
    Noe av det Tormod husker best  fra tid i Lurøy, er at det er kjøpt inn nytt orgel i Aldersund, Moflag og Lovund kirker.  Høsten 2005 måtte prestefamilien flytte ut av prestegården på grunn av muggsoppangrep.  Boligen blir dermed kraftig oppusset til ny prest er på plass.  Tormod framhever også enestående stabil dekning med to faste prester de 7 årene han har vært her.

25. (2006 -       )
    Anders Rosland (f. 02.05.1972 i Porsgrunn)
    Tiltrådte som sokneprest i Lurøy 26.november 2006, og han kom fra kapellanstilling i Søndre Slagen i Tønsberg. Han ble ordinert til prest den 17.desember 2000 i Herøya kirke i Porsgrunn, og var i denne stillingen alle årene med unntak av 2003. Da vikarierte han som sokneprest i Sørfold kommune i Nordland.

     

    KAPELLANER I LURØY OG TRÆNA

    1. (1993 – 1995)
    Sigurdur Ægisson (f. 21.09.1958, Siglufjördur på Island)
    Tiltrådte som første kapellan I Lurøy og Træna 22.08.1993.  Han var da 35 år, gift og hadde tre barn.  Eneste prest som har vært fastboende på Træna.  Fratrådte formelt 20.04.1995.
    Sigurdur var prest fra 01.07.1985, og praktiserte både øst og vest på Island, før han kom til Sør-Hålogaland og Norge.  Etter det korte oppholdet her ute i havgapet, flytta familien tilbake til Island, der han ble sokneprest i nærheten av sine heimtrakter ved Hafnafjördur.

    2. (1996 – 1997)
    Øystein Klovning (f. 22.01.1965 i Bergen)
    Ferdig med practikum ved MF desember 1993.  Var først sokneprest i Hattfjelldal, Indre Helgeland prosti i ca. 2,5 år.  Innsatt i tjenesten som kapellan i Lurøy 22.09.1996.  Da var han 31 år.  Hadde sin siste gudstjeneste i Lovund kirke 20.07.1997.  Deretter dro han tilbake til soknepresteembetet i Hattfjelldal 24.08.1997.  Kom senere på kant med kirka i homofilissaken, slutta som prest og flytta til Sørlandet.

    3. ( 1998 -1999)
    Arild Romarheim (f .08.05.46), cand. teol. 1970, fungerte som kapellan i Lurøy fra 1.jan. 1998 til 1.jan 1999, med permisjon fra sin faste stilling som førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Menighetsfakultetet. Han har  hatt faste sommervikariater av ca. to måneders varighet de fleste etterfølgende somre (fram til  2006).  Han ønsket å gi eldrearbeid høy prioritet, med jamnlig kontakt - sangstunder med andakt - på de seks eldreinstitusjonene i prestegjeldet. Han la vekt på å delta i det lokale kultur- og musikkliv. Sammen med organist Chris Eva ble det holdt årlige kirkekonserter i Petter Dass- kapellet, Lurøy kirke og andre steder, i tillegg til de ordinære gudstjenester og kirkelige handlinger.

    4. (1999 – 2007)
    Georg Eichsteller (f. 07.10.1966 i Karlsruhe, Tyskland)
    Tiltrådte som kapellan i Lurøy og Træna 01.09.1999.  Den 1. mai 2006 ble han sokneprest i Træna og Aldersund menigheter.  Før han kom hit, hadde Georg vært prestevikar i 2 år og kristendomslærer i ½ år i byen Pforzheim.  Familien bodde i Bergen før de kom hit, og da var Georg prestevikar i Sandviken menighet noen måneder. Familien drar nå til Skien, hvor Georg blir prest i Skotfoss og Melum menighet. Georg er gift med Anja og sammen har de 4 barn.  Det han husker best fra sine 8 år i Lurøy, er arbeidet med barn og ungdom. Georg lærte mye av folket, var mye ute i naturen og på havet. Han vil nok også ta med seg minnet om nordnorsk mattradisjon, trivelige folk og ikke minst båtturene over Trænfjorden  - i all slags vær!

     

    SOKNEPRESTER I TRÆNA OG ALDERSUND  

    1. (2006 - 2007)
    Georg Eichsteller 
    De to siste årene av sin tjeneste i Lurøy var han sogneprest. 
    Flere opplysninger om ham finnes under kapellaner.

    2. (2008 - 2010)
    Christine Holmsen Lindbjør (f.12.12.1971 i Drammen)
    Tiltrådte som sokneprest for Træna og Aldersund 6.4.2008. Hun sluttet i stillingen 30.8.2010.  Christine så på jobben som en utfordring, spesielt i forhold til nye oppgaver og prosjekter, og det er beklagelig at hun måtte takke for seg etter så kort tid.