Aldersund sanglag - en sprek 30-åring. Av Olga Zakariassen

Det hadde i noen år vært et musikklag i bygda, et lag som nå var opphørt. Imidlertid hadde noen av medlemmene fra dette musikklaget lyst til å starte et sangkor. Asbjørn Zakariassen ble kontaktet og på forespørsel sa han seg så villig til å lede sangkoret. Den 15. mars 1970 var Aldersund Sanglag blitt en realitet i kretsen. I anledning lagets jubileum i år 2000, vil jeg her gi et lite historisk tilbakeblikk. 

De første år
Vår første sangøving ble holdt på ”Nydalen”, hjemme hos ho Minda Martinsen. Her møttes 10 sang glade personer for en første spede begynnelse, - 7 kvinner og 3 menn. Den første sang som ble innøvd var ”Navnet Jesus”. Senere kom flere sangere med i laget og nye sanger ble innøvd med stor iver. Vår første opptreden skjedde ved det årlige festarrangementet den 17. mai på ungdomshuset. Asbjørn akkompagnerte oss på orgel, så det ble godt hørbart.

På denne tiden var det ingen andre aktive kor i kommunen. Etter hvert ble vi derfor forespurt om å synge ved forskjellige arrangementene, også i nabobygdene. Dette gledet oss og gav inspirasjon.

Det var selvfølgelig viktig å få til et best mulig resultat i fremførelsen av sangene, men også det sosiale samværet innen laget ble sterkt vektlagt. Kaffepausen rundt et vel dekket bord, var i høy grad med på å skape et trivelig kormiljø.  Når det kom nye folk til bygda, tok det ikke lang tid før ”ho Minda”, ei av korets store ildsjeler, tok kontakt med dem og ønsket de nyankomne velkommen til å bli med i Aldersund Sanglag. Mange ble også med, til gjensidig glede for oss alle. På den måten ble de fort kjent i bygdemiljøet.

I 1970 sto Aldersund kapell ferdig, en stor dag for kretsen og hele innlandet. Ved innvielsen fremførte sanglaget flere nummer og for oss alle var det en stor dag. Noe senere var ”Helgelandsradioen” her i bygda og gjorde opptak av koret. Vi sang inn tre sanger. Ved samme høve ble det også gjort opptak av Aldersund musikkorps, som da hadde Kjell Stokkland som dirigent. Rundt om i de mange hjem i kretsen satt mange tilhørere i spenning, da opptaket noe senere skulle gå ”på lufta” i ettermiddagssendingen. Vi lyttet med et kritisk øre til det som ble fremført, og syntes nok at det meste var bra.

Etter 7 – 8 år hadde Asbjørn fått nok og sa fra seg korledelsen i Sanglaget. Heldigvis var Åslaug Finseth villig til å overta ledelsen, og vi kunne derfor fortsette videre som før.                                                                       

Antallet sangere har gjennom de fleste år holdt seg på rundt 20 – 25. Noen ganger har vi opplevd nedgang, men så kom det nye til og vi ”sto hain a” som det heter.

Sangeruniformer og fane
Etter at vi hadde vært i virksomhet i noen år, følte også vi behovet for egne uniformer. Vår økonomi tilsa ikke de store utskeielser i denne sammenheng, så vi startet i det små. Det ble innkjøpt stoff fra "Fabrikkutsalget", - turkis crimplene og hvitt til besetning. Ved felles innsats sydde vi våre kjoler, litt innsvinget og knekort slik moten da krevde. Karfolket stilte i mørke dresser, hvite skjorter, tversoversløyfe og en blomst i trøyeslaget av kjolestoffet. 

To - tre år senere bestemte vi oss for å sy nye kjoler, nå i fargene mørkeblått med hvite krager og kulerunde, hvite pynteknapper. Mannfolka anskaffet seg lysegrå bukser til mørke jakker.

Men, fornyelse måtte til tre - fire år senere, idet damene nok en gang skiftet antrekk. Selvsydde grønne skjørt m/bolero og innkjøpt lyse bluser. Mannfolkene ble oppfrisket med mørkegrønne tversoversløyfer. I dette antrekket møtte vi på vårt første stevne junidagene i 1980, - med nyinnkjøpte sangerhuver. 

Så i 1984 fikk vi vårt første "kjøpte" antrekk. Det var levert fra Breistrand i Sandnessjøen: Burgunder drakt med hvite bluser. Nå var vi virkelig oppstasa! Disse draktene var i bruk til 1992, da ønsket om fornyelse nok en gang kom over oss. Denne gang anskaffet alle i koret seg like uniformer, - svart skjørt/bukser, vest i mørk rosa og svart, hvite skjorter og rosa sløyfe til. Fargerikt og festlig, en uniform vi fortsatt har i bruk. Til denne uniformer har vi også innkjøpt grå  t-skjorter og røde gensere med sanglagets emblem, - for spesielle anledninger.   

Vår sangerfane ble anskaffet i 1982. Det vakre motivet er tegnet av Marit Eiksund (søster til Bjørg Martinsen), og selve fanen er laget av Arno Reichel, Mo.  

Opptredener
Sanglagets deltakelse under 17. mai har gjennom alle år vært en årlig foreteelse. Vi har også deltatt ved mange gudstjenester i Aldersund kapell, også flere ganger under vielser. Når noen av våre sangere har gått bort, har vi sunget ved deres begravelse.

Flere ganger har vi vært beriket ved hyggelig besøk fra andre kor, besøk som har blitt gjengjeldt av oss på flere steder. Dette har skapt trivsel, men også stilt oss på store krav til innsats, - noe vi som kor har vokst på.

På slutten av 70-tallet meldte vi oss inn i Helgeland Sangerforbund, og la opp til at vi skulle delta på vårt første sangerstevne. Det var i Sandnessjøen dagene 7. og 8. juni året 1980. Vi hadde ikke tidligere opptrådt i slike ”store sammenhenger”, så det var ikke fritt for at vi både gledet og gruet oss litt. Til sammen var her samlet omtrent 600 sangere, og stevnet ble en fin opplevelse for oss. Vi fikk også positive kritikker fra tilhørerne. I de påfølgende årene har vi deltatt på alle stevnene.

Sanglaget har årlig hatt egne arrangementer i bygda. Da har vi lagt opp til variert underholdning i tillegg til fremføring av korsanger. Mange morsomme sketsjer og fine kabareter har i årenes løp gledet både publikum og oss utøvere. Tror nok mange ennå har i minne Erik Caroliussen sine store meritter på ungdomshusets scene. Bjørg Martinsen var også uforglemmelig i mange scenefremføringer. Men, det skal også sies at etter hvert ble de fleste sangerne i koret ”skuespillere”. De forskjellige oppsetningene vi satte sammen, påkalte bruk av alle kormedlemmene. I denne sammenheng må også nevnes vår mangeårige dirigent, ho Åslaug, i sin fremførelse av ”Eviva Espania”. Da var det riktig sydlandsk stemning på ”Stokkvågstua”!

Av større oppsetninger vil vi her trekke frem et fellesnummer vi fremførte i 1993 sammen med ”Sangallo” fra Onøy/Lurøy. Det var ”Visst skal våren komme”, en meget fin kirkekonsert med innleid vokalist og musikere og som vi også fremførte i Lurøy kirke. I årenes løp har vi også hatt en del samarbeid med Konsvik blandakor. Ved stevner og under førjulskonserter i kirka, har vi hatt fellesfremføringer. To ganger har vi også hatt korseminar i Konsvikosen, hvor instruktøren Lise Jåstad Bonsaksen har ledet oss. Det har vært lærerikt og inspirerende for oss kormedlemmer.

Når vi nå feirer 30 årsjubileum, uroer det oss at vi opplever minkende oppslutning i koret. Det samme opplever Konsvik blandakor. Derfor har vi lagt opp til et tettere samarbeid, til gjensidig berikelse og glede. Sammen er vi i stand til å stille 30 – 35 sangere. Det siste store fellesprosjekt var en ”Mikis Teodorakis-konsert” med påfølgende gresk aften. Ja, dette var uten tvil det største korene til da hadde gitt seg i kast med. Forsterket med innleide musikere og solister ble det en meget presentabel forestilling, som vi også fremførte på Onøy. Den store utfordringen nå, er innøving av musikkstykker fra 50 – 60-tallet for konsertfremføring.

De siste år har også vi hatt gleden av musikkdeltakelse av vår organist Chris Eva, en musikalsk støtte vi har lært å sette umåtelig stor pris på.

Tirsdagskveldene er for oss reservert til korøvingen, og oppslutningen viser at denne koraktiviteten er noe folk liker å være med på. Et godt miljø, hvor en i fellesskap arbeider mot det mål å formidle sang og musikk til glede både for andre – og for oss selv, er hva vi etter beste evne strever mot. I dag har vi kormedlemmer som har vært med så lenge at de har fått både 10, 20 og 25 års-medaljen. Dette skulle være det beste bevis på at vi har lykkes. 

Avslutningsvis vil vi rette en stor takk til vår dirigent, ho Åslaug, for hennes oppofrende innsats for koret i snart 23 år, - et verv hun fortsatt påtar seg uten annen honorering enn fornøyde sangere og tilhørere. Måtte hun også følge koret videre inn i det neste årtusen.