Katrine på "Gjærdet"  Av Oddbjørn  Jensen 


Katrine Andrea Olsdatter ble født på Lovund 19. januar 1857. Datter av Ole Johan Hansen, Lovund og Johanna Birgitte Johnsdatter, Holmen, Træna kommune. Katrine var helsøster til Hans Olai Angel Olsen. Senere giftet Johanna Birgitte seg med Ole Johan Arntsen, fra Forsland på Tomma. Dette ekteskapet medførte at Katrine Andrea på morsiden ble halvsøster til Olai Johan Berg Olsen, Arne Johan Martin Heitmann Olsen, Emaus Martin Christian Olsen, Anne Pernille Olsdatter, Jørgen Bernhard Olsen og Ida Jensine Jørgine Olsdatter - alle født på Lovund. Videre ble hun på farsiden halvsøster til Ole Carl Olsen, Jacobine Lind Olsdatter, Lise Birgitte Olsdatter og Johan Greger Olsen - alle født på Lovund.


Katrine Andrea Olsdatter ble 10. juni 1878 gift i Lurøy kirke med Lorents Kristian Olsen, fra Namsos. Han var sønn av Ole Lorentsen Stigum og Grethe Rannem Sparbu og hadde 6 søsken. Ole Johan Hansen, Lovund og Benjamin Jakobsen, Sørnesøy var forlovere. Til daglig brukte Lorents Kristian Olsen bare navnet Kristian Olsen - sannsynligvis for å unngå forveksling med Lorents Andreas Johan Olsen - også han Lovund. I ettertid benyttes derfor navnet Kristian Olsen. (Både i forbindelse med giftemål og barnets dåp er Lorents Kristian Olsen innført i Lurøy kirkebok).

Kristian Olsen kom til Lovund 3. mai 1873 "for at tjene." Ved folketellingen 1875 er han oppført som dreng hos Anders Mathias Johansen og Kirstine Marie Hansdatter på Remman, Lovund.

4. oktober 1877 fødte Katrine en gutt, som like etter fødselen ble hjemmedøpt "af jordmoder Johanna Strøm i nærvær of Johanne Johnsdatter Lovunden og Emte Pedersdatter do". Gutten fikk navnet Birger Johan Kristiansen. Dåpen  ble stadfestet i Lurøy kirke 19. mai 1878 - og de som stod fadder for gutten var: Lise Olsdatter Nord-Solvær, Anna Lucina Hansdatter, Lovund, Simon Olsen, Lovund og Ole Hansen Vedneset, Lovund.

Etter giftemålet mellom Kartine og Kristian Olsen fik de tildelt husmannsplassen "Gjærdet" og nausttomt på "Jektstran". Husmannsplassen "Gjærdet" lå i samme område som veien på Lovund svinger fra Lovund kirke og utover mot Lovund rorbuhotell. Fjøset stod der hvor huset til Edvart Berglund er og våningshuset stod øst for veien på langs og i tillegg var der uthus. Plassen fødde en ku og 2-3 sauer. I tillegg var der noen høner. 

Høsten 1899 var det jamt over dårlig vær og fisket tilsvarende. I brev av 16. november s.å. til folekskolelærer Jørgen Bernhard Olsen, Stavnes i Nordfolden - beskriver Aleksander Thomassen, Lovund situasjonen. Siden Jørgen var hjemme på Lovund sist sommer har "veiret veret saa slemt at vi har nesten ikke veret på sjøen. Jeg har tjent en 30. kr siden at du reiste og det er ikke meget, men  her er også de som har bare 5. kr. Nå var her fisk naar vi har faat sild til agn. Det var nogle netter vi fikk agnsild, men vi fikk ikke benyte den for veiret". Ut fra denne beskrivelse er det tenkelig at fiskerne tok større sjanser i forhold til været enn ellers.

14. november forsøkte fiskerne å komme på sjøen for å berge garnene. Båttypen var åpne nordlandsbåter, som oftest med 2 mann. Hvordan været var den dagen beskriver Aleksander Thomassen i nevnte brev: "Vi rodde alle efter garnene om morgenen. Mindre anede man den dag nogen ulyke. Ingen trengte seil. En del hadde garn på Trepsjervigen og andre ved Alkøen - hvor vi hadde garna. Vi var nok de første som roede, men det var ikke tidlig. Kl. var 9 da vi roede hjemmefra og da var det lyst. Veret var ikke så stygt den dagen. Da vi var kommet vestes i Helløkilen fikk vi den første kuling og det var fra sydost. Den kastet oss om med en gang. Og det var sligt raak at det var et forferdeligt ver".

Samme dag rodde Kristian Olsen - mannen til Katrine Andrea Olsdatter, for å dra sine garn sammen med Lorents Andreas Johan Olsen (grunnlegger av L. Olsen A/S på Lovund). De hadde sine garn sannsynligvis på Tripskjervika. På vei ut til garna ble også de rammet av samme uværet nordøst av Helløya, hvor båten ble kastet rundt ved Dampskipsflua. I denne forbindelse druknet Kristian Olsen. I Lurøy kirkebok er følgende anført: "De var to i en færingsbaad da en rokkuling kastet båden om. Den andre blev reddet. Liket ikke funnet".

Aleksander Thomassen og hans lagkamerat Hans Lorentsen ble på uforklarlig vis berget. Da de kom seg hjem fikk de vite om drukningsulykken ved Dampskipsflue. Og Aleksander skriver to dager etter ulykken at "nu er her ingen drift, de er alle som slagne for medels den store ulykken som skjedde den 14.".

Katrine Olsdatter ble enke i en alder av 42 år. Da ulykken skjedde var sønnen Birger elev ved Volda lærerhøgskole hvor han ble uteksaminert 1901. Etter at mannen druknet inngikk hun ikke nytt ekteskap. Dette var en tid hvor det ikke var mye å hente fra "fatigvesenet" i kommunen og Katrine forsøkte derfor etter beste evne å klare seg selv med det som husmannsplassen gav i avkastning, losjering av lærere og oppfostring av andres barn. Gjenbruk ble for henne en nødvendighet.  Fisk fikk hun som oftest hos nevøen Arne Olaisen - som også på andre måter støtet henne ved behov. I slåttonna var hun i behov for hjelp. Ofte var sønnen Birger, kona Paula og noen av barna deres å hjalp til. Men Magnus Pettersen, Vigner Olaisen, Charles Olaisen og Angel Nilsen ble også en god støtte med slåttonna etter hver som de ble gamle nok.

Våningshuset på Gjerdet bestod av stue i sør, kjøkken, kammers og spisskammers. I sørenden var der vedskjul med skråtak. På motsatt side av huset et tilbygg med gruve - hvor også bakstbordet var plassert. På loftet 2 soverom. Lærerne som bodde der - Borge, Olav Dalbu og Torvald Brandser disponerte kammerset og stuen. For hus og kost fikk hun på slutten kr. 35,- pr. måned. I tillegg hadde hun i oppfostring Hilmar Kristian Jørgensen, født 3. juli 1889 på Myklebostad i Nesna kommune. Hans mor Anne Helene Hansdatter tjente til livets opphold hos Ida og Lorents Olsen. I tillegg var Hilda Olea Petersen, født 10. juli 1897 på Trolløy (datter av Peter Bernhard Pedersen og Otelie Helmine Olsdatter) i oppfostring hos henne. At Katrine hadde et stort hjerte fremgår også av at Johanna Olaisen - gift Rognan - bodde hos henne fra hun var 9 til 11 år. De hadde hver sin seng på stueloftet. Johanna har mange gode minner fra den tiden.

Det var et hardt slag for Katrine å bli enke i så ung alder. På fine søndager pleide hun og gå opp på haugen øst for huset til Herlof og Ulda Jakobsen (huset ble bygd av Gina og Hilmar Johansen). Der kunne hun sitte lenge og stirre vestover havet mot stedet hvor mannen omkom. Mens hun satt der hadde hun et sorgtungt hjerte mens hun i tankene var ved sin manns grav ved Dampskipsflua. I denne forbindelse sier Johanna Rognan: "Det ble aldri holdt store taler ved hans kiste og ingen blomster kastet ut til ham, men han levnet et hjerte fullt av lengsel og kjærlighet tilbake".

Katrine omgav seg ikke med store fakter og tomme ord, men hadde en egen evne til å vise følelser og omsorg for alle. Julen var spesiell for henne. Hun feiret den ikke med gaver og stas, men samlet sine tanker om julebudskapet. Til jul pleide hun å hente frem "julebomma", som hun hadde gjemt siden sønnen Birger var liten. I denne hadde hun liggende ting som hun hadde lagt til side for å kose seg med i jula.

Katrine var sterkt forankret i sin gudstro. Hver morgen hadde hun sin daglige andakt med bibellesing og bønn. Søndagen var hellig for henne. På tross av sin knappe økonomi abonnerte hun på "Misjonstidene" og "For Fattig og Rik". Hun deltok aktivt i misjonsarbeidet på Lovund og støttet opp om både kvinneforening og misjonsbasarene, som ble holdt hver St. aften på skolen.  Lærerne som hun losjerte abonnerte på vanlige aviser, som hun hadde tilgang til og derved holdt seg orientert om det meste i samfunnet.

På sine eldre dager ble hun rammet kreft som hun ble operert på Sandnessjøen sykehus. Dette var før etterbehandling etter kreftoperasjoner ble etterfulgt av strålebehandling og selegift. Etter hvert tok sykdommen seg opp igjen. Etter hvert ble hun så avkreftet at hun ikke klarte det vanlige husarbeidet og å stelle for losjerende lærere. I denne situasjonen sendte Ida Olsen sin hushjelp - Anne Helene Hansdatter - for å hjelpe henne. På slutten skiftet Frida Olaisen og Tora Lorentsdatter ("gammel Tora") om å sitte våke over henne. Hun døde natten til 2. mai 1931 i nærvær av Frida Olaisen og sønnen Birger. Dagen etter flyttet Torvald Brandser til Ida og Lorents Olsen. Katrine er gravlagt på Lurøy gravgård.

Etter at Katrine døde ble det holdt auksjon på "Gjærdet". Huset ble kjøpt av Julianna Nikoline Larsen og Jens Kristian Angel Larsen og ble flyttet til Træna. Naustet på "Jektstran" ble kjøpt av Nils Antonsen og ble begynnelsen til Vednesbrygga. Uthuset ble kjøpt av Ditmar Hansen og ble oppsatt som utedo og stod der hvor huset til Edvarda og Karlof Thomassen står. En pen kiste med malte ornament kjøpte Martin Mikalsen for kr. 6.50. Stavkjærna kjøpte Jørgine Olsen på Strand - og den er nå plassert på Lovund Kystkultursenter. Av innboet tok sønnen Birger med seg en kommode og "Amerika gyngestolen", som Katrine hadde arvet etter sin halvsøster Jacobine Lind Olsdattter på Sleneset (gift med Edvard Kristian Johansen), "julebomma", bilder og diverse husgeråd. 

Sønnen Birger ble uteksaminert fra Volda Lærerskole i 1901. Han ble gift 9. juli 1903 med Paula Andrine Mork fra Volda. I ekteskapet hadde de følgende barn: Kristense, Karl Ingolf, Alv Katarinius, Aslaug Constance, Bergljot Pauline, Solveig, Kaare, Odd Birger, Gunhild og Øystein. Flere av barna tok Roestad som slektsnavn.

Birger Kristiansen var et samfunnsorientert menneske. Etter lærerutdanningen tok han utdanning i sløyd, sang, tegning skolehagestell og hagebruk. Han var lærer i Gildeskål, Alstahaug, Borge i Vestfold, Fredrikstad og Kråkerøy. Lærer i matematikk ved Den tekniske aftenskole i Fredrikstad i 20 år. Kirkesanger og kantor ved Østsiden kirke i Fredrikstad. Formann i lærerlaget, formann i Østfold krets av Det Blå Kors, formann i Indremisjonen. Videre var han kordirigent. Han fikk også Statsstipend til besøk av danske og svenske folkeskoler. Flyttet senere til Oslo som pensjonist hvor han døde 26 september 1959.

Tilbake til Lurøy lokalhistoriske forside Tilbake til Lurøy biblioteks forside