Carl Johan Nilsen Ulvøy - Helgelendingen som fikk tilnavnet  "Den norske løve"      
Av Rune Bang/Anders Forsland

Den store hop av sønner og døtre som er oppfostret i Lurøy, har gjennom hundreårene virket og levd uten å gjøre seg spesielt bemerket ut over sin egen omgangskrets. Men, enkelte i den oppvoksende slekt har skrevet sitt navn med uthevet skrift i livsens bok. En av disse få må sies å være Carl Johan Nilsen, som en tid gjorde seg bemerket i vår hovedstad Christiania og hadde omgangsvenner som Garborg, Vinje og Blix. 

Carl Johan Nilsen er født på Ulvøy i Lurøy den 10. september året 1836. Han var den yngste av 6 søsken, og hans foreldre var leilending Nils Nilsen (f.1787 på Onøy) og hustru Karen Johanne Pedersdatter (f. Fugelstrand, Hemnes). De giftet seg i Hemnes krk. den 16. juli 1820 og bosatte seg kort tid etter på Ulvøy i Solvær. Nils Nilsen var eldste sønn av Nils Nilsen Onøy og Barbro Michelsdatter Messing, - datter av Bergensborger Michael Messing på Selnes borgerleie (kfr. Lurøyboka - 89). 

Carl Johan vokste opp som unger flest ute på Ulvøya, og den 22. juni 1851 sto han for presten og ble konfirmert. Allerede da viste gutten gode evner og allerede året 1857 avlegger han som den første (?) fra kommunen eksamen ved Tromsø Seminarium. 
Planen for skolen var etter "Reglement for Rigets Stifts-seminarer" fra 1837, hvor det i pkt. 2 heter at målet for undervisninga bl.a. er :

"at give Eleverne den fornødne Undervisning, der først og fornemmeligen bør have til hensigt at skaffe Eleverne  grundig og klar Indsigt i de Læregjenstande, hvori de selv siden skulle undervise, og dernæst tillige omfatte  gjenstande, som fortrinligen ere skikkede til at frembringe Eenhed i og udbrede Lys over de Undervisningsfag, saa at den hele Undervisning, naar den meddeles paa en hensigtsmæssig Maade, baade kan tilstrækkeligen forberede Eleverne, Eleverne til deres kald, og tillige tjene til deres Aands Udvikling i Almindelig-hed, hvorved de ville erholde Kraft og Lyst til at Lære sig selv videre". 

Læretiden var et år og sin første lærerpost fikk han i Lyngen, hvor han virket til i 1860. Nå flyttet den unge lærer til hovedstanden for å tiltre i som lærer ved Nissen skole. Skolen ble ledet av filologen Ole Hartvig Nissen, som opprettet latin- og realskole for gutter i 1843 og pikeskole i 1849. Nissen var gjennom flrer år skole- kyndig konsulent i departementet og var fra 1865 ekspedisjons- sjef "for skolevæsenets anliggender". Han var kanskje den fremste talsmann for en liberalistisk folkeopplysningsfilosofi her i landet, og hadde dessuten et utpreget praktisk grep på tingene, evne til å få satt ideer ut i livet.  Han ønsket en bedre skole og mere kunnskap brakt ut til "folket", og hans private høyere reformskole la mindre vekt på latin og mere på fag som "modersmål", moderne fremmede språk og historie. Nissen ville gjøre allmueskolen om til en "folke- skole".

Den unge Carl Johan ble nok grepet av dette miljøet, og hans evner i å tilegne seg kunnskap kom snart til uttrykk gjennom videreutdanning. I 1864 ble han student med "laud", - året etter tok han annen-eksamen med "laud" og i 1866 etterprøve i hebraisk - også med karakter laud".

Han fortsatte som lærer ved Nissen skole helt frem til i 1874, da han nå gikk over i folkeskolen her. I 1877 fikk Carl Johan lærerstilling i øverste klasse i en nystartet forberedelses- skole for latinskolen i Oslo. I denne tiden hadde han omgangsvenner som biskop Bang, Garborg, Blix, Aasen m.fl. og  ble sterkt engasjert i målbevegelsen. 

I 1868 var han med og stiftet "Det Norske Samlag" i Kristiania, hvor de toneangivende medlemmer var akademikere som H.E. Berner, Hans Ross, W.N. Werenskiold, men også personer som Aasen, Vinje, Fjørtoft, Blix, Johan Sverdrup m.fl.  Carl Johan Nilsen var med i Samlagets første styre, og i årene 1872 - 1876 var han medlem i Samlagets domsnemnd. 

Biskop A. Chr. Bang har gitt denne skildring av Carl Johan som lærer og menneske :

"Han hadde en formell logisk begavelse, men svak hukommelse og var noget grundtvigiansk påvirket, - især fra retningens folkelige side og fremtrådte ved enhver leilighed med ungdommens hele glød som en begeistret norsk kraftpatriot.
Med sine dialektiske evner og medfødte opposisjonstrang vilde han visseligen ha gjort en glimrende karriere om han hadde gått inn i politikken. Som menneske var han god og snill og som lærer høyt skattet av både foreldre og barn". 

I forbindelse med en hendelse fra seminartida skriver biskop Bang videre  i sine erindringer : 

" at Nilsen var født disputator. Å disputere var hans liv, - å sette sine motstandere fast var hans minste kunst".

Vi kan vel av dette og andre eksempler gå ut fra at den diskusjonsevne Carl Johan la for dagen under seminariet i Tromsø, den var også fremtredende i det miljø han vanket i nedi Kristiania. Det var kanskje ikke for ingen ting at de kalte denne diskuterende kraftkaren fra det høye nord for "Den Norske Løve"?  

I en artikkel i Syn og Segn under overskriften "Gamle Samlagsminne og Samlagsmenner fra 1908 skriver Halvdan Koht bl.a.:

"Han måtte have en bås for seg sjølv og var ikkje god å Koma nær, men han var ein fulltru ven imot dei han tydde seg til. - So liten han var, var han utruleg sterk, og der det gjaldt um å ganga på, der var han fyrstemann, - då kunde han fara fram som en berserk. Nasjonal var han, helst når han høyrde nokon som gjorde seg blaut i kjeften. Han hadde slikt eit grenselaust mod, so han la upp mot dei største autoritetar og alltid so sjølv trygt. Eit lett hovud var han".

Carl Johan Nilsen reiste mye og var en velkjent og vel ansett mann oppover bygdene. Han for ofte til fjells og var bl.a. på fjellturer sammen med Garborg og Blix. Året 1873 var han i Hardanger og så til dikteren Jon Klæbo som lå syk der.

Det er Carl Johan Nilsen som er "modell" for en av Arne Garborgs rollefigurer i hans bok "Bondestudentar".

Den 1. mai 1879 var han og en venn hos Blix hvor de diskuterte flaggsaken. Nilsen var begeistret som vanlig og leste opp dikt som han hadde skrevet. Ingen fikk noe forvarsel om hvilke tanker som rørte seg innenfor det muntre ytre.

Dagen etter, den 2. mai s.å. "opphørte hans virksomhet" ved skolen, heter det i skoleprotokollen. Han ble plutselig borte denne dagen og på tross iherdig leting av hans venner, - var Carl Johan Nilsen sporløst forsvunnet. Først den 1. juni om kvelden ble han funnet omkommet i Akerselva.

Carl Johan Nilsen ble stedt til hvile på Vår Frelsers Gravlund den 7. juni 1879. Han ble bare knapt 43 år gammel.

H.P. Blix skriver i Norsk Årbok :

"Eg minnes som vore det i går den sorgi som la seg yver heimen vår, då det syrhjebodet kom at Carl Johan Nielsen ikkje var meir. Kvelden fyrr han vart burte hadde han kome heim til far min i lag med venen sin, Thor Odland. Det var flaggsaki den gongen låg i lufti. Nielsen tala livleg og eldhuga som vanlig. Han las upp et dikt han hadde skrive til det reine flagget, og vart sitjande til langt fram på morgonkvisten. At han gjekk med dauden i tankene fall ikkje nokon av dei tvo venene hans inn".       

I sine "Erindringer" omtaler også Yngvar Nilsen denne uforståelige tragedie : 

"Livet lå foran den ungdommelige norske løve. Men hvad det siden var som egentlig knekket, ja knuste denne livslystne unge mann, det er de tungt løste gåder". 

 

Tilbake til Lurøy lokalhistoriske forside Tilbake til Lurøy biblioteks forside